Fjolls til fjells

Jeg blir utrolig glad når det tikker inn en sms med spørsmål om det er mulig å få være med på tur :-)
Jeg liker å gå alene også, da kan tankene svirre og ideene strømme, men selskap er absolutt kjekt.
Og når jeg hører at det er bildene mine og opplevelsene mine som lokker, ja da blir jeg litt ekstra glad.

Så idag var vi to på tur, men det ble liksom ikke den morsomme turen jeg hadde sett for meg...
Jeg skulle være en slags sjelesørger, og det begynner jeg jo etterhvert å bli jævlig god til!!
Passe på at alle andre har det bra og trives, det er liksom mitt lodd i livet..

Men vi gikk fra tankene i Skålevik, og snakket og snakket og snakket...
Og mens turpartner fikk tømt seg, gikk jeg og tenkte på at jeg er jammen i bedre form, jeg kan både gå og snakke samtidig :-)

Og vi nådde toppen idag også, og jeg smuglet musikken inn i øret for å få dagens topplåt:
Addicted
Det er jo som tidligere nevnt ufint å ha musikk i øret når man har turselskap.

Å legge seg ned på toppen der, og bare stirre ut i ingenting, det er ganske fredfullt.

 

Men midt i denne stillheten høres plutselig to forferdelige stemmer... To damer, mye eldre enn meg, på vei opp over kanten. Og så bryter det ut, med en skingrende, orgasmisk stemme: " Å GU` KOR HERRRRLIG!!!" Og det kom ikke bare en gang.... Maken til støy!! Jeg er ganske sikker på at stemmen hennes hadde dB på laaaangt over det som er tillatt. Og samtidig tenkte jeg at "hvis dette er det herligste du har opplevd i livet, er det nesten litt synd på deg"

Vi gikk, vi ville ha fred og ro og trim.

På vei ned igjen skjedde det et eller annet med stien, og vi havnet her

 

 

Og det er jo helt feil vei!!
Heldigvis har jeg på en tidligere tur øvd på akkurat dette med å miste stien, utrolig hva man kan bruke disse turene til :-)

 

 

Tidvis litt vått på veien

Da er det bare å sprette litt fra stein til stein, det er helt sikkert her man legger grunnlaget for sprettrumpe også ;-)