Bratt, glatt og vått :-(

Like viktig som å jakte kondis, er det å ha det sosialt og gøy når man går på tur.

 

Og idag ble det en sånn tur, med en gruppe grådig kjekke venner fra VKB.
Turen ble bestemt og planlagt i forrige uke, mens solen skinte og halvliterene skummet på Zachen
Men så er det jo sånn da, at har man invitert til tur så er det ikke bare, bare å avlyse, og her vest er ikke været noen unnskyldning for ikke å gå på tur.

Så vi la i vei, 6 stykker med pågangsmot og turlyst, og det var faktisk grådig kjekt å gå en laaang stund.
Ruten idag var Solheimslien - Løvstakken - Solheimslien

Og på det første stykket av turen skinte solen, sånn at vi måtte kaste både regntøy og trøyer :-)

 

Når du går på tur kan du i grunn ta med deg hvem som helst, let litt i venneflokken, blandt kollegaene eller naboene. Det finnes alltid noen som kan være med. Et lite tips, for å få deg til å føle at du er sprekere enn du er; ta med deg en som er i enda dårligere form enn deg selv. Da må du stoppe og vente opptil flere ganger på den du går med, og svetten renner ikke engang! Litt dårlig gjort mot turfølget, men veldig godt for selvsikkerheten ;-)

 

 

 

Et eller annet sted på vei mot toppen her mistet vi veien, enda vi hadde med flere som liksom skulle være godt kjent og hadde gått her maaaaange ganger......??
Jaja, det var jo sol og sosialt, og det var det sosiale som var fokuset idag, så vi tok det ikke så tungt. Vi kunne se mastene og varden vi skulle opp til, og fant etter litt retur den rette stien.


Og da var det slutt på solen.
Fra det ene sekundet til det andre ble det både grått og vått, veldig vått.

 

 

Men ingen sure miner, det var ihvertfall ikke kaldt.

Søkkvåte, -av regn, ikke svette- nådde vi masten og varden, og vi fikk ihvertfall skrevet i boken.
Det er veldig, veldig viktig å skrive i bøkene som ligger på disse vardene. Og så er det veldig, veldig viktig å huske hvor mange ganger du har vært der oppe tidligere sånn at det ikke går surr i regnskapet. For jeg antar det føres et regnskap på dette. Vi som gikk idag gjorde bokføringen ganske enkel, det ble et 1-tall på oss alle sammen, og det er jo enkelt å regne med. Vi så i boken at en mann hadde vært der 192 ganger i år, og det må jo sies å være bra siden vi idag er på dag 211 i år.... Men hvorfor skal man huske på sånt?? Er det viktig??

 

 

 

 

Målet med turen idag var som sagt å ha det sosialt og gøy, i tillegg hadde vi gledet oss til å skue utover byen.  Et Bergen badet i sol er visst noe av det fineste man kan se. Jeg er ganske sikker på at det er en eller flere bergensere som har fortalt meg dette, jeg kan komme på en god del andre ting jeg heller hviler øyet på enn Bergen badet i sol....

Men jeg er jo enig i at når reklamen lover oss dette......

 

 

 

 

 

så blir det litt nedtur å se dette......

 

 

 

Det sier seg selv at det ble et kort opphold på Løvstakken, her var jo ikke en drit å se på.

Veien ned igjen var både bratt, glatt og våt, det er den venstre hoften min et synlig bevis på her den lyser med sine gule og blå flekker....

Den skal få hvile resten av dagen, sjokoladen er på plass, og i morgen bærer det opp på Toppen min igjen.

Og da blir det ingen rusletur!