Snublefot :-)

Jeg blir grådig glad når det tikker inn mails om at det er for stille her på bloggen, da tenker jeg at folk bryr seg litt om meg :-)
Og av og til tenker jeg at de må ha det grådig kjedelig siden JEG er den som kan lyse opp hverdagen deres.....
Men, her kommer en kortversjonen av alt som har skjedd siden sist, for det har skjedd MYE  :-)

Først....
Lyderhorn har fått pause.
Jeg prøvde meg en søndag solen skinte, men stien opp var like glatt som skøyteisen på Lillehammer i 1994, så det ble ingen rekord på meg :-(
Med livet som innsats kom jeg både opp og ned, og turen var fin.
Jeg har prøvd meg på jogging, og der har jeg så absolutt et forbedringspotensiale når det gjelder stil...
Rart det der.....
Enkelte joggere ser bare så råstilige og avslappete ut...
Jeg tror jeg så heller panisk ut :-(
Jeg prøvde meg en kveld etter mørkets frembrudd sånn at færrest mulig mennesker skulle se min manglende stil, og det var sikkert veldig greit.
For en ting er å GÅ med litt tempo, noe annet er det når armene liksom skal finne rytmen til resten av kroppen samtidig som det skal se lett og ledig ut.
Her må det mer trening til!!

Andre ting som har skjedd....?
Ingen vil gå på tur med meg mer :-(
Uansett hvem jeg inviterer så får jeg beskjed om at jeg er for sprek, i for god form, for rask, for utfordrende...
Og det syns jeg er litt dumt, for jeg liker jo å være sosial på tur også.
Og jeg er jo faktisk i den posisjon at jeg kan både skravle og gå på tur samtidg.
Så da kom min ene gode venn (og oppmuntring) og rådet meg til å først ta en treningstur, og så invitere til en rusletur.
Han er ikke så dum egentlig, det har funket noen ganger ;-)
Men han selv, han tør ikke bli med meg på tur ;-)

Ellers.....
Har datet....
Både snublet og trynt....
Og reist meg igjen   :-)

Og nå ser det ut som jeg kanskje har funnet en skikkelig fyr!!
Tiden vil vise, men jeg er optimist :-)
Jeg lover at dere skal bli oppdatert underveis, jeg skal ta meg sammen.

Og mens vi venter......
Tomme hender