Surrehue ;-)

På tide å roe ned, både på den ene og andre måten.....
Det er visst noe med at når man har passert 29 så forventes det en viss orden og oppførsel..??

For selv om det har vært stille her i bloggen så har ikke livet stått stille, jeg har både studert og jobbet og datet og gått på tur :-)
Jeg har nådd noen mål, satt meg noen nye, prøvet og feilet, og levd livet.
Det er igrunn det som er greit med å være meg, jeg har kun meg selv å stå til ansvar for, og hva andre tenker og mener og tror driter jeg i.
Ja, kanskje jeg går et kort øyeblikk i tenkeboksen når ungdommen i huset skuler på meg ved frokostbordet og tar på seg den litt myndige og misfornøyde tonen mens han spør meg hvor jeg har vært...
Men bortsett fra det øyeblikket bryr jeg meg lite om hva du mener.

Og siden jeg vet at det av og til er noen barn som er inne og leser her så kommer ikke detaljene....
Men du skal vite at jeg har det faktisk grådig bra i livet mitt akkurat nå.

Jeg går fremdeles på turer, jeg presser meg opp på Toppen min også på de dagene da jeg aller helst bare har lyst til å være sløv på sofaen.

Og så har jeg fått pakke :-)



Så nå kan jeg følge med på om det hjelper å bevege på seg eller om det rett og slett er litt oppskrytt.
Her får jeg vite hvor hardt jeg jobber, jeg finner hvor mange kalorier jeg har brukt (og det er viktig sånn at jeg vet hvor mye is og sjokolade jeg kan stappe i meg), jeg får vite hvor langt jeg har gått, hvor lenge jeg har gått, og jeg tror jeg fant ut hvor fort jeg hadde gått også.
Så denne ble jeg veldig glad for å få.

Problemet, hvis jeg i det hele tatt skal pirke litt for å finne problemer, er at nå har jeg så mye tekniske duppedingser å holde styr på for å komme meg på tur at jeg rett og slett må begynne å tenke litt før jeg går, jeg skal kobles til denne klokken, jeg skal huske å starte tur-app`en, jeg skal ha musikken med meg....
Det blir en haug med både ledninger og knapper å holde styr på for et stakkars surrehue som egentlig har mer enn nok med å holde styr på seg selv.

Det er litt rart å tenke på at jeg, som nesten var litt allergisk mot både frisk luft og fysisk aktivitet, nå koser meg ute uansett vær.
Og jeg finner stadig nye uteaktiviteter jeg vil prøve.
Rappellering f.eks.


Dette var rågøy!!
Og jeg skal gjøre det igjen!
Her fikk jeg brukt en haug med sanser og muskler jeg ikke husket at jeg hadde, bare det å tørre å stole på utstyret var en kjempebragd for meg.
Det hjalp selvfølgelig at jeg var sammen med en gjeng med gode venner her, dagen ble en av de fineste på lenge.

Du som har fulgt med her en stund lurer vel på hvordan det går med røykeslutten min.......?
Det går sånn passe :-(
Noen dager er jeg kjempeflink, og noen dager er jeg ikke fullt så flink..
Jeg har innsett at det tar lengre tid enn jeg hadde trodd, jeg har fått kjenne på noen situasjoner og opplevelser der jeg har måttet definere litt...
Men jeg gir ikke opp, jeg skal klare det  :-)