Fjolls til fjells

Jeg blir utrolig glad når det tikker inn en sms med spørsmål om det er mulig å få være med på tur :-)
Jeg liker å gå alene også, da kan tankene svirre og ideene strømme, men selskap er absolutt kjekt.
Og når jeg hører at det er bildene mine og opplevelsene mine som lokker, ja da blir jeg litt ekstra glad.

Så idag var vi to på tur, men det ble liksom ikke den morsomme turen jeg hadde sett for meg...
Jeg skulle være en slags sjelesørger, og det begynner jeg jo etterhvert å bli jævlig god til!!
Passe på at alle andre har det bra og trives, det er liksom mitt lodd i livet..

Men vi gikk fra tankene i Skålevik, og snakket og snakket og snakket...
Og mens turpartner fikk tømt seg, gikk jeg og tenkte på at jeg er jammen i bedre form, jeg kan både gå og snakke samtidig :-)

Og vi nådde toppen idag også, og jeg smuglet musikken inn i øret for å få dagens topplåt:
Addicted
Det er jo som tidligere nevnt ufint å ha musikk i øret når man har turselskap.

Å legge seg ned på toppen der, og bare stirre ut i ingenting, det er ganske fredfullt.

 

Men midt i denne stillheten høres plutselig to forferdelige stemmer... To damer, mye eldre enn meg, på vei opp over kanten. Og så bryter det ut, med en skingrende, orgasmisk stemme: " Å GU` KOR HERRRRLIG!!!" Og det kom ikke bare en gang.... Maken til støy!! Jeg er ganske sikker på at stemmen hennes hadde dB på laaaangt over det som er tillatt. Og samtidig tenkte jeg at "hvis dette er det herligste du har opplevd i livet, er det nesten litt synd på deg"

Vi gikk, vi ville ha fred og ro og trim.

På vei ned igjen skjedde det et eller annet med stien, og vi havnet her

 

 

Og det er jo helt feil vei!!
Heldigvis har jeg på en tidligere tur øvd på akkurat dette med å miste stien, utrolig hva man kan bruke disse turene til :-)

 

 

Tidvis litt vått på veien

Da er det bare å sprette litt fra stein til stein, det er helt sikkert her man legger grunnlaget for sprettrumpe også ;-)

 

 

Bratt, glatt og vått :-(

Like viktig som å jakte kondis, er det å ha det sosialt og gøy når man går på tur.

 

Og idag ble det en sånn tur, med en gruppe grådig kjekke venner fra VKB.
Turen ble bestemt og planlagt i forrige uke, mens solen skinte og halvliterene skummet på Zachen
Men så er det jo sånn da, at har man invitert til tur så er det ikke bare, bare å avlyse, og her vest er ikke været noen unnskyldning for ikke å gå på tur.

Så vi la i vei, 6 stykker med pågangsmot og turlyst, og det var faktisk grådig kjekt å gå en laaang stund.
Ruten idag var Solheimslien - Løvstakken - Solheimslien

Og på det første stykket av turen skinte solen, sånn at vi måtte kaste både regntøy og trøyer :-)

 

Når du går på tur kan du i grunn ta med deg hvem som helst, let litt i venneflokken, blandt kollegaene eller naboene. Det finnes alltid noen som kan være med. Et lite tips, for å få deg til å føle at du er sprekere enn du er; ta med deg en som er i enda dårligere form enn deg selv. Da må du stoppe og vente opptil flere ganger på den du går med, og svetten renner ikke engang! Litt dårlig gjort mot turfølget, men veldig godt for selvsikkerheten ;-)

 

 

 

Et eller annet sted på vei mot toppen her mistet vi veien, enda vi hadde med flere som liksom skulle være godt kjent og hadde gått her maaaaange ganger......??
Jaja, det var jo sol og sosialt, og det var det sosiale som var fokuset idag, så vi tok det ikke så tungt. Vi kunne se mastene og varden vi skulle opp til, og fant etter litt retur den rette stien.


Og da var det slutt på solen.
Fra det ene sekundet til det andre ble det både grått og vått, veldig vått.

 

 

Men ingen sure miner, det var ihvertfall ikke kaldt.

Søkkvåte, -av regn, ikke svette- nådde vi masten og varden, og vi fikk ihvertfall skrevet i boken.
Det er veldig, veldig viktig å skrive i bøkene som ligger på disse vardene. Og så er det veldig, veldig viktig å huske hvor mange ganger du har vært der oppe tidligere sånn at det ikke går surr i regnskapet. For jeg antar det føres et regnskap på dette. Vi som gikk idag gjorde bokføringen ganske enkel, det ble et 1-tall på oss alle sammen, og det er jo enkelt å regne med. Vi så i boken at en mann hadde vært der 192 ganger i år, og det må jo sies å være bra siden vi idag er på dag 211 i år.... Men hvorfor skal man huske på sånt?? Er det viktig??

 

 

 

 

Målet med turen idag var som sagt å ha det sosialt og gøy, i tillegg hadde vi gledet oss til å skue utover byen.  Et Bergen badet i sol er visst noe av det fineste man kan se. Jeg er ganske sikker på at det er en eller flere bergensere som har fortalt meg dette, jeg kan komme på en god del andre ting jeg heller hviler øyet på enn Bergen badet i sol....

Men jeg er jo enig i at når reklamen lover oss dette......

 

 

 

 

 

så blir det litt nedtur å se dette......

 

 

 

Det sier seg selv at det ble et kort opphold på Løvstakken, her var jo ikke en drit å se på.

Veien ned igjen var både bratt, glatt og våt, det er den venstre hoften min et synlig bevis på her den lyser med sine gule og blå flekker....

Den skal få hvile resten av dagen, sjokoladen er på plass, og i morgen bærer det opp på Toppen min igjen.

Og da blir det ingen rusletur!

 



 





er visst ikke så god til å synge..... :-(

Ny dag, ny tur, i strålende solskinn :-)
Ihvertfall på veien opp!

Jeg valgte løypen fra tankene i Skålevik, det har blitt favoritten. Og hvis jeg legger godviljen til, så var det litt lettere å gå idag. Men jeg har visst en tendens til å gå altfor hardt ut fra start, og så blir det bråstopp etter bare noen hundre meter  :-(
Får jobbe litt med det.
Jeg tenker også at jeg må skaffe meg en sånn fancy pulsmåler, den vil jo vise meg om kondisen bedrer seg. Jeg er ganske sikker på at jeg har puls på grensen til hjerteinfarkt flere ganger iløpet av turen.
Men, jeg går ihvertfall :-)

Og med musikk på øret trasket jeg i vei, idag hadde jeg plukket fram en gammel mp3 jeg ikke husket at jeg hadde, musikken var jo også spennende.
Så der går jeg altså, i min egen lille verden....
Og synger i vei...
Problemet med å gå med musikk på øret er jo at en ikke hører seg selv så godt, og det blir underholdning for de andre turgåerne...
Jeg registrerte jo at flere kikket på meg, men jeg trodde kanskje de bare var høflige og hadde lyst på en prat eller noe sånt. Og hvem orker vel å prate på veien opp der til toppen min??
Etter en stund forsto jeg at jeg hadde underholdt for full hals, en slags "Torill performing Janis Joplin" Son of a Preacher Man 

Jaja, så fikk de litt underholdning da, kjekt hvis jeg kunne glede noen.

Nå tok jeg vekk den ene øreproppen på min videre ferd, sikkert greit for både meg og de andre.
Og da registrerte jeg at når man er på tur, da skal man hilse.
Man hilser til høyre og venstre som om det er det naturligste i verden.
Prøv det på Torgalmenningen!!
Eller på bussholdeplassen en tidlig morgen!!
Jeg er sikker på at folk ville skygget banen kjapt, og tenkt at du er gal, eller farlig, eller ruset.

Hva er det der hilsegreiene egentlig?
Hvorfor skal vi hilse når vi er på tur, men ikke i det travle hverdagslivet?

Sånn er det forresten med motorsyklister også. Med en gang de er på landeveien med en kubikk eller flere mellom beina, så skal det hilses.. Det spiller ingen rolle hvor i verden du er, eller hvem du hilser på, bare du hilser. Et litt sånn non-chalant løft med venstrehånden, bare lenge nok til du ser at den du møter gjør det samme.
Og bussjåfører, de hilser jo på kollegaene sine opptil flere ganger om dagen! Hvorfor det??
Hadde de konsentrert seg om å holde hendene på rattet og øynene på veien, så hadde de kanskje klart å holde ruten også!

Nei, nå sporer det visst helt av her, jeg skulle jo bare si at jeg har vært på toppen min idag også, og at jeg igrunn har hatt en fin dag :-)

 

Dagens låt, på toppen
I`m so Excited

 

Jeg blir utrolig sulten av å gå på tur, det er vel gjerne her det der med forbrenning og bygging kommer inn......
Ihvertfall kunne jeg kose meg da jeg kom hjem :-)

 

 

Og nå er det sofa, fleece, vin og sjokolade, med god samvittighet!!
Det minner meg litt på at jeg ble fortalt igår at jeg har for lite sex siden jeg er så glad i sjokolade......
Nei, det får bli en annen gang   ;-)



Viktig å huske på før turen

Før du legger ut på tur er det viktig å huske på hva du kan komme til å trenge på turen, de viktigste er nok:

Tørre sko, gjerne soltørket  :-)

Leppestift og musikk
Musikken kan droppes dersom du har selskap på turen, det vil gjerne oppfattes litt ufint om man rocker seg oppover steinrøysa uten å høre et eneste ord av det turpartneren sier.....
Men leppestiften kan ikke droppes!!
Du vet aldri når tid du får behov for leppestift.
Jeg anbefaler en litt feit en, en som ikke blir borte etter de første åndenødene.......

 

 

 

Vann

Her var det et eller annet med væske inn og ut, og forbrenning og feilforbrenning og noe sånt....

Jeg må innrømme at jeg ikke fulgte så godt med i denne timen  :-(
Men, flasken er pakket, og det gjør at sjekklisten er komplett så da er jeg klar for en tur  :-)



 

Søndag.....

og idag var det grådig tungt å komme seg på tur.
Det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at kvelden i går var grådig kjekk, øl og vin i sommersol med venner og kjente føltes veldig riktig.
Og så ble det noe dansing, så fysisk aktivitet ble det jo også.

Men altså, idag.....
Det tok sikkert 6 timer fra jeg bestemte meg for å gå på tur til jeg faktisk kom meg ut døren...
Og da var også regnet og tåken kommet.
Jeg var bestemt på en liten tur opp på toppen min, men når det ser ut som dette er det lite fristende å gå der....




Kjempedumt!!
Idag hadde jeg trengt en god tur i marken der.....
For å sortere tanker, tømme hodet......
Men tåken ville det ikke sånn.
Og i etterkant av turen (for det ble tur skjønner du) har jeg fått beskjed om å være forsiktig, ikke ta sjanser, ikke gå på toppen i regn og tåke, ta vare på meg selv.
Og det er utrolig godt å høre og vite at noen bryr seg om en ;-)

Men, det ble altså tur, her:
Når det regner.....
Musikk på øret, klær for anledningen, og pågangsmot. Heldigvis var det godt og varmt ute, for da jeg kom jeg var jeg så våt fra topp til tå at jeg måtte kle av meg ute.
Turstiene så sånn ut:

 

 

 

Dagens låt, som idag ikke markerte ankomsten på toppen men ankomsten hjemme:
Wonderful

Siden jeg allerede er igang med mitt nye og bedre liv må jeg jo hive innpå resultatene også....

Min tredje tur fra tankene i Skålevik
På de to første turene brukte jeg h.h.v. 50 og 52 minutter, og pusten og pulsen fikk kjørt seg skikkelig..

 

 

 

 

Den første turen fra Kjøkkelvik skole

Dette var en morsom tur :-)
Mye klatring i sommervarmen, bratt og ekkelt et par steder, men når det første som møter meg på toppen er en rålekker, halvnaken mannekropp glemmes både pust og puls og slit  :-)
Jeg tror det var på denne turen jeg skjønte at jeg nesten er litt forelsket.
På denne turen kjente jeg på følelsen av at det faktisk er utrolig godt å komme opp på toppen her, og jeg bestemte meg for at dette skal være "min" topp.
Men jeg deler gjerne dersom du vil være med  ;-)

 

 

Fra tankene i Skålevik

Dette er nok den turen jeg kommer til å gå flest ganger, både fordi det er en fin tur og fordi den gir meg noe å sammenligne med.
Idag hadde jeg kun musikken til selskap, et godt hjelpemiddel for å få litt tempo og rytme på kroppen.
Dagens låt, dvs den jeg hadde på øret akkurat idet jeg nådde toppen:

It`s MY Life



Jepp, plutselig bestemte jeg meg for at jeg skal dele litt av meg og mitt med dere :-)

Og hvorfor skal jeg det...?

Jeg er jo egentlig et helt vanlig menneske med et helt vanlig liv.
Noen ganger er jeg kjedelig og noen ganger er jeg morsom.
Jeg kan være sur og sint og tverr, men jeg er stort sett blid og fornøyd og ganske grei å ha med å gjøre.
Jeg er mor, husmor og hjemmekokk, jeg vasker og skrubber og skurer og rydder, stort sett er det Robin jeg rydder etter..

Men når Robin ikke støyer og roter er han en grådig grei gutt :-)

Han har sine meninger om det meste, og syns dette med blogging er toskeskap....
Og det er greit.
Han, og dere, kan få mene akkurat det dere vil.











Jeg tenker å bruke denne bloggen som motivasjon, inspirasjon, dokumentasjon og informasjon, så kan dere som vil heie på meg og oppmuntre meg når nedturene kommer få lov til det, dere som vil bli med meg på tur kan få lov til det, og dere som syns dette er bare tull og tøys og toskeskap kan få "klappe godt igjen" og gå videre til en annen side...

Jeg er som sagt/skrevet et helt vanlig menneske som plutselig har skjønt at dersom kroppen ikke skal forfalle er det nødvendig med noen grep.
Og jeg velger å begynne å gå på tur.

Jeg er ikke overvektig, så jeg gjør ikke dette for å slanke meg.
Men jeg er i dårlig form, pusten er tung og pulsen høy og det er det kun jeg som kan gjøre noe med.
Om sprettrumpe skulle komme som et resultat av dette, så gjør jo ikke det noe ;-)

Jeg har vært gjennom en sjekkliste, den ser omtrent sånn ut:

* kjøpe gode sko                                JA
* kjøpe vann- og vin(d)tette klær       JA
* fylle telefonen med musikk             JA
* endre kostholdet                              TJA......
* slutte å røyke                                   NJA.......  TJA......
* kutte ut vin og sjokolade                 NEI

Jeg har lastet ned en sånn supergenial app som skal fortelle meg om forbedringer på turene mine, faren er at den også vil fortelle meg om jeg gjør det dårligere enn sist....
Den forteller meg om distansen og tiden jeg bruker.
Den forteller meg også hvor mange kalorier jeg har brukt, og det syns jeg er utrolig godt gjort når jeg tenker på at jeg aldri har fortalt den app`en verken hvor høy jeg er eller hvor mye jeg veier...

Men, men, det er ikke kaloriene som er viktig, det er tiden og pulsen og pusten og opplevelsene  :-)

Tirsdag 23.juli, og klart for ny tur...

Egentlig skulle dette være debutturen min opp til Lyderhorn, jeg hadde invitert til tur gjennom en FB-gruppe jeg er med i og 2 andre hadde meldt at de ville være med :-)
Idag visste jeg jo hvor hard og jævlig turen var, så jeg hadde mest lyst til å droppe hele turen..
Men, har man lovet, så har man lovet :-)

Samme ruten som i går.....
Omtrent samme tiden....
En kjempekoselig tur.....

Mitt første møte med Lyderhorn

Mitt første møte med Lyderhorn

 

Det begynte med en vennetur over Vidden, en tur jeg er glad jeg tok men som jeg ikke skal gå igjen på en stund.......  (tror jeg)
Eller forresten, det begynte egentlig med en selverkjennelse en dag for et års tid siden, da alt var et slit, kroppen este ut og kondisen var på minus.
Det var da jeg skjønte at jeg er nødt til å bevege på meg hvis jeg skal klare å henge med i livet.
Jeg begynte å gå med Tjukkasgjengen på Sotra, bare korte, enkle turer på flatmark, men jeg gikk ihvertfall på tur.

Vi ble en liten gjeng på 3 som stadig gikk sammen, og etterhvert utvidet vi turene til både skog og mark og fjelltopper.
Favoritturen var lenge Kolltveitmarken, et nydelig sted med fred og ro, balsam for sjelen.






Men tilbake til Viddeturen og Lyderhorn...
Etter Viddeturen var det mye støle muskler både her og der, og jeg skjønte at det eneste som kunne hjelpe var å ta på skoene og komme seg ut.
Siden jeg bor her jeg bor, falt valget på Lyderhorn.

Lyderhorn (396 moh.) er et av de syv fjell rundt Bergen. Det ligger ved Liavatnet ca. 5 km nordvest for sentrum og er godt synlig fra skipsleden både nordover og sydover, og har vært et kjent seilingsmerke. Gammelnorsk form av navnet var Logðarhorn / Lofðarhorn / Lœfðarhorn.
Lyderhorn skal etter folketroen ha vært samlingsplass for hekser på Valborgsnatten, Sankthansnatten og i julehelgen.

Turen opp var, for å si det rett ut, bare jævlig!
Det var varmt, jeg var sliten og støl, jeg visste ikke hvor jeg skulle......
Og jeg ville snu flere ganger.

Men så er jeg jo sta også da, hvis jeg har bestemt meg for noe så skal det gjennomføres...
Så jeg slet meg opp, på en tid mange andre sikkert vil himle med øynene over....
Men dem om det :-)

Midt oppi løypen der ringte telefonen (det er alltid lurt å ha telefon med på tur), og etter en laaaang pust på toppen, og en fornøyd tanke eller to om egeninnsatsen fikk jeg selskap.
Og plutselig ble det kjekt å gå igjen.
Ikke kjeftet han for at jeg var treig og svett og klønete, og ikke himlet han med øynene over at jeg hadde brukt så lang tid.
Det kom heller noen oppmuntrende ord om at jeg hadde vært flink, og det er rart det der med ros og oppmuntring, det gjør noe med en  :-)