Snublefot :-)

Jeg blir grådig glad når det tikker inn mails om at det er for stille her på bloggen, da tenker jeg at folk bryr seg litt om meg :-)
Og av og til tenker jeg at de må ha det grådig kjedelig siden JEG er den som kan lyse opp hverdagen deres.....
Men, her kommer en kortversjonen av alt som har skjedd siden sist, for det har skjedd MYE  :-)

Først....
Lyderhorn har fått pause.
Jeg prøvde meg en søndag solen skinte, men stien opp var like glatt som skøyteisen på Lillehammer i 1994, så det ble ingen rekord på meg :-(
Med livet som innsats kom jeg både opp og ned, og turen var fin.
Jeg har prøvd meg på jogging, og der har jeg så absolutt et forbedringspotensiale når det gjelder stil...
Rart det der.....
Enkelte joggere ser bare så råstilige og avslappete ut...
Jeg tror jeg så heller panisk ut :-(
Jeg prøvde meg en kveld etter mørkets frembrudd sånn at færrest mulig mennesker skulle se min manglende stil, og det var sikkert veldig greit.
For en ting er å GÅ med litt tempo, noe annet er det når armene liksom skal finne rytmen til resten av kroppen samtidig som det skal se lett og ledig ut.
Her må det mer trening til!!

Andre ting som har skjedd....?
Ingen vil gå på tur med meg mer :-(
Uansett hvem jeg inviterer så får jeg beskjed om at jeg er for sprek, i for god form, for rask, for utfordrende...
Og det syns jeg er litt dumt, for jeg liker jo å være sosial på tur også.
Og jeg er jo faktisk i den posisjon at jeg kan både skravle og gå på tur samtidg.
Så da kom min ene gode venn (og oppmuntring) og rådet meg til å først ta en treningstur, og så invitere til en rusletur.
Han er ikke så dum egentlig, det har funket noen ganger ;-)
Men han selv, han tør ikke bli med meg på tur ;-)

Ellers.....
Har datet....
Både snublet og trynt....
Og reist meg igjen   :-)

Og nå ser det ut som jeg kanskje har funnet en skikkelig fyr!!
Tiden vil vise, men jeg er optimist :-)
Jeg lover at dere skal bli oppdatert underveis, jeg skal ta meg sammen.

Og mens vi venter......
Tomme hender

manipulering!!

Jeg er helt overbevist, noen har manipulert pulsklokken jeg fikk!!

 

Den er helt genial på mange måter nå når jeg har lært meg å bruke den, jeg får vite mye mer om min egen innsats enn jeg hadde håpet på, men på ett område er jeg helt sikker på at han som matet inn alle mine personlige opplysninger (høyde og vekt og alder) har manipulert på en eller annen måte....

Ser dere tallet med % bak?

Det tallet forteller noe om hvor mye jeg, eller hjertet, mitt yter på en treningsøkt.

Akkurat her viser den 28%, og det stemmer nok for jeg sitter bom stille når bildet blir tatt.

Men her om dagen, da jeg hadde presset meg opp på Toppen min, da svetten silte, sminken rant og pusten gikk som på en hval....

Da viste klokken at jeg bare hadde ytt 90%!!

Og jeg er helt sikker på at jeg ga 110% på den turen!!

Så jeg har mine mistanker om at et eller annet sted på veien er klokken manipulert sånn at jeg skal bli lurt til å presse meg enda litt til.
Og det verste er at det kommer jeg helt sikkert til å gjøre  ;-)

 

Men det blir ikke før i neste uke, nå tar jeg nemlig helg.

Jeg skal spise og drikke og feste, jeg skal bryte ned hele ukens innsats iløpet av en helg, og jeg kommer ikke til å ha dårlig samvittighet.

For jeg vet at jeg kan begynne et nytt og bedre liv på mandag (igjen....)

 

Røykeslutten?

Joda, det går litt i rykk og napp, noen dager er jeg kjempeflink og andre dager bør helst ikke nevnes.

Jeg får daglig såkalte gode råd fra Slutta.no, og mange av dem er til å le seg ihjel av, dessverre..

Den ene dagen sto det: "Spis ofte!". Og dagen etter sto det: "Vær oppmerksom på småspising!".

Hva f... skal jeg høre på??

 

Og så informerer de daglig om hvor mange METER med røyk jeg har spart!!

Jeg har ALDRI tenkt over hvor mange meter med røyk jeg har røykt, det har vært totalt uinteressant.

Og det er ikke mer interessant nå.

Hvorfor informerer de ikke mer om hva som skjer med kroppen min??

Med lungene mine og hjertet mitt og huden min og alle sånne ting som faktisk er interessant?

Hvorfor styrer de unna alle slags helsegevinster og fokuserer helst på meter og kroner og kilo??

 

Akkurat nå har de forresten en "kundeundersøkelse" der man kan komme med innspill, gjett om jeg har en kommentar eller ti?  ;-)

 

I mellomtiden......

God helg alle sammen, jeg vet at min helg blir bra :-)

 

Og siden det er lenge siden dere har fått noen "topp-låt", så får dere gårsdagens.

Jeg er på Toppen altså, det er bare det at jeg veldig ofte har selskap, og da er det som kjent veldig uhøflig å gå med musikken i ørene :-)

Men igår, da høststormen herjet og regnet plasket ned, da var det ingen som ville gå med meg.

Så da plugget jeg proppene i ørene, kledde på meg og gikk i Alvøenskogen.

 

topplåten midt i svarteste, våteste Alvøenskogen :-)

 

 



Surrehue ;-)

På tide å roe ned, både på den ene og andre måten.....
Det er visst noe med at når man har passert 29 så forventes det en viss orden og oppførsel..??

For selv om det har vært stille her i bloggen så har ikke livet stått stille, jeg har både studert og jobbet og datet og gått på tur :-)
Jeg har nådd noen mål, satt meg noen nye, prøvet og feilet, og levd livet.
Det er igrunn det som er greit med å være meg, jeg har kun meg selv å stå til ansvar for, og hva andre tenker og mener og tror driter jeg i.
Ja, kanskje jeg går et kort øyeblikk i tenkeboksen når ungdommen i huset skuler på meg ved frokostbordet og tar på seg den litt myndige og misfornøyde tonen mens han spør meg hvor jeg har vært...
Men bortsett fra det øyeblikket bryr jeg meg lite om hva du mener.

Og siden jeg vet at det av og til er noen barn som er inne og leser her så kommer ikke detaljene....
Men du skal vite at jeg har det faktisk grådig bra i livet mitt akkurat nå.

Jeg går fremdeles på turer, jeg presser meg opp på Toppen min også på de dagene da jeg aller helst bare har lyst til å være sløv på sofaen.

Og så har jeg fått pakke :-)



Så nå kan jeg følge med på om det hjelper å bevege på seg eller om det rett og slett er litt oppskrytt.
Her får jeg vite hvor hardt jeg jobber, jeg finner hvor mange kalorier jeg har brukt (og det er viktig sånn at jeg vet hvor mye is og sjokolade jeg kan stappe i meg), jeg får vite hvor langt jeg har gått, hvor lenge jeg har gått, og jeg tror jeg fant ut hvor fort jeg hadde gått også.
Så denne ble jeg veldig glad for å få.

Problemet, hvis jeg i det hele tatt skal pirke litt for å finne problemer, er at nå har jeg så mye tekniske duppedingser å holde styr på for å komme meg på tur at jeg rett og slett må begynne å tenke litt før jeg går, jeg skal kobles til denne klokken, jeg skal huske å starte tur-app`en, jeg skal ha musikken med meg....
Det blir en haug med både ledninger og knapper å holde styr på for et stakkars surrehue som egentlig har mer enn nok med å holde styr på seg selv.

Det er litt rart å tenke på at jeg, som nesten var litt allergisk mot både frisk luft og fysisk aktivitet, nå koser meg ute uansett vær.
Og jeg finner stadig nye uteaktiviteter jeg vil prøve.
Rappellering f.eks.


Dette var rågøy!!
Og jeg skal gjøre det igjen!
Her fikk jeg brukt en haug med sanser og muskler jeg ikke husket at jeg hadde, bare det å tørre å stole på utstyret var en kjempebragd for meg.
Det hjalp selvfølgelig at jeg var sammen med en gjeng med gode venner her, dagen ble en av de fineste på lenge.

Du som har fulgt med her en stund lurer vel på hvordan det går med røykeslutten min.......?
Det går sånn passe :-(
Noen dager er jeg kjempeflink, og noen dager er jeg ikke fullt så flink..
Jeg har innsett at det tar lengre tid enn jeg hadde trodd, jeg har fått kjenne på noen situasjoner og opplevelser der jeg har måttet definere litt...
Men jeg gir ikke opp, jeg skal klare det  :-)

Sur og sint og lei

Når man får hele verden i hodet, må man ta noen grep.
Folk har forkjellige måter å ta disse grepene på, mitt grep er å gå.

Det er selvfølgelig kjedelig at hele verden detter ned i hodet på deg når det plasker ned ute og man aller helst bare vil krølle seg sammen under et pledd, men sånn er det av og til.....

Da er det bare å bite tennene sammen (for dem som kan det....), ta på regntøy og lete etter lyspunkter.

F.eks er jeg på min røykfrie dag nummer 4, og jeg har nesten ikke vært drittsekk i det hele tatt disse dagene. D.v.s., Robin hadde en kommentar igår om at jeg måtte slutte å være så negativ, men det tilskriver jeg hans rolle som tenåring i opposisjon heller enn mitt humør.
Og sjefen min kom og hentet meg og tok meg med på kafe så vi kunne spise vafler og drikke kaffe en liten halvtime, men jeg antar at det var fordi han hadde lyst på litt "alenetid" med meg, ikke at kollegaene mine syntes at jeg var en pest og en plage med mitt "strålende" humør.

For jeg syns jeg klarer meg bra!
Lørdagen var kjempegrei, jeg hadde ingen problemer med å være røykfri, jeg spiste gulrøtter og sjokolade fra morgen til kveld og svelget det ned med store doser rødvin :-)
Søndagen var et helvete, jeg tenkte på røyk fra jeg våknet til jeg la meg, og det hjalp ikke med verken strikking eller vasking eller sjokolade eller gulrøtter, så da måtte jeg trosse været og ta en tur ut.
Og det kan jeg si, at hadde det vært en butikk på veien min da, så hadde jeg sikkert kjøpt meg en pakke med røyk....
Men her er det dårlig med butikker  :-)

Jeg bakte også noen boller, og det er egentlig en bragd i seg selv, jeg kan ikke fordra å bake.


Alle bollene ble spist iløpet av søndagskvelden, og Robin fikk smake!!
Hvor mange han fikk kan være en hemmelighet.
Jeg kom meg ihvertfall gjennom søndagen med æren i behold :-)

Andre lyspunkter å hente fram er mitt lille strikkeprosjekt, jeg har som tidligere nevnt begynt å strikke sokker. Jeg bruker fremdeles Youtube som veiledning, og må si jeg er strålende fornøyd når Youtube sier at sokken på et gitt tidspunkt skal se sånn ut:

 

og min ser sånn ut:


Andre lyspunkter.......
Det begynner å bli høst, og med høsten kommer både fine farger i fjellene, stearinlyskvelder og hjemmekos, sene kvelder og godt selskap...
Og fremdeles er det plenty tid og anledninger til å komme seg ut på tur.
For vi skal ut på tur!!
Gjerne hver eneste dag, om ikke annet så for å protestere litt!
Jeg tenker akkurat nå på Anja Weløy Aarseth. Ei ung, søt jente, med hele livet foran seg, som bare ville bruke naturen litt. Og jeg tenker på alle andre unge jenter, som plutselig er redde for å gå alene.
Det skal ikke være sånn!
Å få bruke naturen, enten alene eller i en gjeng er en menneskerett!
Vi skal oppmuntres og motiveres til å komme oss ut!
Vi skal få gå i fred hvis vi ønsker det!
Og vi skal få gå trygt!
Så derfor tenker jeg at alle vi jentene bør komme oss ut, som en stille protest mot syke menn som vil frata oss denne retten.
Jada, jeg skjærer alle menn over en kam nå, men når det kommer til overgrep, - med eller uten seksuelt motiv-, blir jeg litt i overkant engasjert.

Naturen har så mye å gi oss av opplevelser akkurat nå, kanskje må vi lete litt, men jeg finner ihvertfall roen her.




Så jeg vil fortsette å gå, både for å fjerne røykesuget, for å finne roen, og for å "ta naturen tilbake" fra onde, syke menn!

Nå er jeg kanskje ikke den som er mest fristende der ute.....
Med tanke på at dette er en av de reneste sidene ved meg på tur....


men det skal faktisk ikke spille noen rolle hvordan man ser ut!

Og til dere menn som nå urettmessig er skåret over med den generelle kammen, dere er hjertelig velkommen til å bli med :-)
Dere kan trøste, oppmuntre, oppleve og dele gleden av å få bruke både kroppen og naturen.

Alle skal få ;-)

Jeg har tjuvstartet litt på det strikkeprosjektet som kan fylle tiden og hendene mine i framtiden, og det var jammen smart.
Det begynte kjempebra, både rette masker og vrange masker, jeg kunne til og med se på TV samtidig som jeg strikket  :-)
Men så, litt nedi oppskriften står det:
Sett merke, str til 2 m etter merket, str 2 m r sm, 1 m r, snu.
Str vr til 2 m etter merket, ta 1 m løst av p, str 1 m vr, trekk den løse m over, str 1 m vr, snu.

HALLOO!!!
Dette skal liksom være avslappende??

Jeg skal innrømme at akkurat nå ser sokken litt ut som en sovepose for marsvin, men er det rart??
Det er jo ikke for vanlige folk å skjønne en strikkeoppskrift!

 

 

Så nå skal jeg altså, i tillegg til alle andre tips fra slutta.no også lære meg å lese en strikkeoppskrift, det er jammen godt jeg har 5 dager på meg.

Heldigvis har jeg to gode kilder til hjelp, nemlig YOUTUBE :-) og Nina
Fordelen med youtube er at jeg kan se filmsnuttene om og om og om igjen, og det er ingen som vet hvor mange ganger jeg ser snuttene før jeg klarer å få med meg hva de prøver å forklare.....
Fordelen med Nina er at hun er lærer, hun er vant til å undervise relativt uinteresserte ungdommer, hun har en god porsjon tålmodighet, og hun bor 8 holdeplasser med bussen unna :-)

Og kanskje, men bare kanskje, stiller jeg opp på strikkekafe.
Problemet er at den kafeen kræsjer med de faste turene i Stoltzen, det blir vanskelig å velge....

Men, sokker skal det bli, alle skal få :-)



Stressa.no

Det nærmer seg datoen for røykeslutt, og om jeg skulle glemme det et lite øyeblikk er det ingen fare for at det ikke blir påminnet, jeg har nemlig registrert meg på Slutta.no
Og de sender meg en mail hver bidige dag, men gode råd for hvordan jeg skal klare å slutte å røyke.

F.eks skriver de:
Du er motivert!
Fortell venner og familie at du skal slutte å røyke, og begynn å føre røykeskjema.
Det med å fortelle venner og familie at jeg skal slutte var jo fort gjort, hipp hurra for Facebook :-)
Men det der røykeskjemaet....??
Huff, blir plutselig et slit å ta seg en røyk. Der skal det føres inn alt mulig rundt røykingen, både om hvor jeg røykte, når jeg røykte, hvorfor jeg røykte, og hvordan det smakte. Jeg skal til og med gi røyken en karakter.
Og hallo!!!
Jeg har faktisk ikke tid til alt det der, jeg har bare et lite minutt til få tatt den røyken.

I en annen mail skrev de:
Planlegg å være mer fysisk aktiv i forbindelse med røykeslutten
Jeg er på en eller annen fjelltopp både 5 og 6 dager i uken, jeg har tid til å treffe venner, jeg har tid til å være litt mor når det er nødvendig. Det er ikke mange minuttene iløpet av et døgn jeg sitter på rumpa, og så skal jeg planlegge å være enda mer aktiv??

I torsdagens mail sto det:
Dersom du vil bruke Zyban eller Champix er det på tide å begynne nå.
Jeg trodde først de foreslo champagne, og tenkte at de gjør det sannelig ikke enkelt for meg, men så leste jeg skikkelig og da fikk jeg litt mer mot igjen.
Jeg har ikke planlagt å bruke de pillene, men jeg har vært innom apoteket og prøvd å finne ut av om det er lurt på tyggis eller plaster.
På apoteket ble jeg møtt av en sikkert hyggelig og grei ansatt som antagelig har provsjon av salget for hvert røykeslutt-produkt hun selger.
Med sin høylydte, litt skjærende stemme, sånn at alle i lokalet fikk det med seg sa hun:

Do ska slotte råyke?? Ja?? Bra?

Hvorpå jeg svarte henne litt unnvikende at, joda, tanken har slått meg og nå vil jeg bare sjekke hva apoteket har å tilby....
Damen ga seg ikke så lett, hun ivret etter å vise meg hva de hadde å tilby og dro meg bort i riktig hylle mens hun lirte av seg noe bransjegreier jeg ikke fikk med meg, og så kom det:

Do ska ha plaster?? Ja??

Jeg kjente stresset begynne å komme, jeg mener; trenger virkelig alle de andre kundene å involveres i dette?
Jeg klarte å forholde meg rolig og svare henne at jeg faktisk ikke hadde tenkt på plaster, og at jeg uansett akkurat idag bare var ute etter å se hva apoteket hadde å by på.
Og så rasket jeg med meg et par brosjyrer og forlot lokalet.
Men jeg har ikke kastet brosjyrene, de ligger godt synlig på kjøkkenbenken og skal være med på å oppmuntre meg

 

Og idag trenger jeg all den oppmuntring jeg kan få, for idag er jeg absolutt ikke motivert.
Da jeg logget inn på Slutta.no idag sto det med store bokstaver,

DU SKAL SLUTTE OM 6 DAGER

 

Og det er jo ikke lenge til, så nå må jeg gjøre meg klar.
Bl.a. må jeg finne en aktivitet som kompensasjon for røykingen, og i et bedugget, hjernedødt øyeblikk på en grådig kjekk fest med grådig kjekke mennesker igår lovet jeg visst at det skal bli strikkesokker på dem hele gjengen!!
Jeg er et stykke på vei, jeg startet nemlig på et prosjekt i januar eller noe sånt..... :-)

 

Får håpe det ennå er en stund til vinterkulden setter inn ;-)
For jeg kjenner jo at det stresser meg litt dette også, i tillegg til alt annet som kverner rundt for tiden ;-)



Dating og sånt...

Nå har jeg vært stille en hel uke, men det betyr ikke at jeg ikke har gått på tur.
Jeg har vært på tur 6 av 7 dager, og det merkes på kondisen :-)
Jeg har f.eks perset Stoltzen :-)
Og jeg er mer enn godt fornøyd med tur til "Toppen min" :-)

Særlig turen til toppen er jeg glad for, den gikk jeg rett etter at jeg ramlet ned fra en stige.....
Skulle bare skru inn en krok oppunder en karnapp, og så svimlet verden for meg, og så datt jeg ned.
Og det var sånn omtrent da jeg husket at jeg hadde glemt å spise.
Litt rart igrunn, jeg elsker jo mat...
Men det gikk greit med meg, litt skamslått og blodig...
Og den kroken, den kan det være det samme med  :-)

Ellers denne uken har jeg rukket å delta på dugnad!!
Pakke poser til alle studentene som inntar byen i disse dager...
De får jammen mye drit de studentene, og fra meg får de porsjonskaffe, tannkrem og tamponger.
Jeg tror jeg rakk å pakke 4000 porsjoner kaffe, 4000 tuber tannkrem, og 4000x3 tamponger.
Og ja, jeg sto på "jentebordet". Hva guttene får er jeg usikker på, men antar de ikke får noe særlig mer nyttig enn jentene får.....

Og så har jeg rukket å date litt, og DET er alltid en opplevelse.
Noen ganger på godt og andre ganger på vondt..
Og noen ganger er det bare overraskende å se hvor mange av sine egne venner man finner innpå disse datingsidene, det er mange som skulle visst........

Jeg har ihvertfall bestemt meg for at før neste date skal jeg finlese og analysere hvert ord som blir skrevet!!

F.eks skrives det:
"Sexy mann søker spening i hverdagen"
Og da lurer jeg veldig på hva spening er...?
Jeg får litt sånne budeieassosiasjoner og rare bilder inni hodet mitt, og tenker at nei, ingen spening med meg!!

Eller det skrives
"Jeg har 3 barn og de betyr alt for meg"
Selvfølgelig gjør de det!!
Og hvor langt kommer man hvis man bruker alternativet; "Jeg har 3 barn men de betyr ingenting"???

En annen variant er
"Jeg har alt/det meste, men mangler deg"
Da blir det litt nedtur å erfare at ja, du har både hus og Mercedes og båt og hytte på fjellet, men DU EIER IKKE EN ENESTE SOSIAL ANTENNE!!
Og hvor interessant tror du at du er når det er mer fornuftig å snakke med bilen enn med deg??

Veldig mange
"trener på SATS både 4 og 5 dager i uken"
Og her kommer et godt råd; Si opp det medlemsskapet med en gang! Det har ikke hjulpet deg noe som helst, og du bør egentlig benytte deg av både angreretten og klageretten.

En meget utbredt variant av mannebein på "jakt" er de som lever med
"koner som ikke forstår"
Og vet du hva?
Jeg forstår din kone!
For hvis jeg var din kone, så ville heller ikke jeg forstått hvorfor du var på jakt etter noe nytt og spennende på en eller annen nettdatingside.
Nytt råd; Slett profilen din, ta tak i livet ditt!!

En siste variant som ofte finnes;
"skilt etter 20 års ekteskap, singel i 2 måneder, klar for å prøve på nytt"
Min første tanke da er: Har du ikke flere rene klær??

Jepp, jeg har vært borti alle variantene, - eller, ikke den speningen,- og jeg har lært mye.
Det aller viktigste jeg har lært tror jeg må være at man IKKE takker ja til en middag på den første daten.
For den middagen blir kjempelang, og maten smaker ikke i det hele tatt, når du skal lide deg gjennom et eller flere av punktene ovenfor.
Og det er grenser for hvor mange ganger du kan gå på do iløpet av en middag....
Og det er kjempe-ufint å smugle avgårde en sms eller ti til en venninne mens du sitter der og håper på at restauranten skal begynne å brenne eller at daten skal få et hjerteinfarkt...
Så skal du på den aller, aller første daten?
Ta en kaffe!!

Det positive med disse erfaringene er at det bygges opp en del energi, både sinne og frustrasjon, og undring og oppgitthet, og da er det bare å ta på seg skoene og komme seg ut  :-)
Og når du har gått av deg alle disse følelsene, så kan du med et smil om munnen ta helg, med gode venner, god mat, god vin, latter og løye, og er du heldig dukker det opp noe spennende og hyggelig for lørdagskvelden :-)

Crazy Crazy Nights ;-)

HJELP!!

Nå har jeg bestemt meg, jeg skal slutte å røyke!
Men jeg trenger hjelp.
Tanken har svirret inni hodet mitt en liten stund, og nå har jeg en plan...
Jeg skal slutte lørdag 31.8.13.

Hvorfor akkurat den dagen?
Jo, den dagen ville mamma blitt 67 år, men det blir hun ikke, hun ble 47.
Og siden det i planen inngår å bestemme seg for en dato, og siden jeg fremdeles savner mamma etter snart 20 år uten henne, så velger jeg meg den datoen som en slags hyllest til mamma i tillegg til en plan for meg. Jeg kunne selvfølgelig valgt pappa sin bursdag også, han ble ikke gamle karen han heller, men da må vente til mai måned neste år, og da er jeg ikke så sikker på om jeg vil være like motivert som jeg er nå.

Jeg aner ikke om det blir vanskelig, jeg har aldri prøvd å slutte tidligere...
Men jeg hører om folk som blir både sur og sint og grinete og sulten og abstinent, så derfor tenker jeg det er lurt å be om hjelp, ihvertfall fra dere jeg omgåes med i hverdagen.

Bind meg, kyss meg, slå meg, stapp i meg sjokolade, bruk fantasien, bare hjelp meg når jeg får lyst på en røyk. Jeg er forresten ganske sikker på at Robin svært gjerne tar jobben med å få slå litt :-)
Og det er vel han som kommer til å merke de største utfordringene og humørsvingningene....

Jeg tror det kan være lurt å be om unnskyldning allerede nå;
Så til alle dere jeg kanskje kommer til å kjefte på...
Eller grine til.....
Eller snu ryggen til....
Unnskyld :-)
Jeg skal prøve å ta meg sammen.

Så da hjelper du meg, sant?
Sånn at jeg kan være en glede og inspirasjon og oppmuntring (evt. en pest og en plage) i livet ditt i mange år framover?

Takk :-)


dagens "topplåt", for dette er faktisk like utfordrende og anstrengende som å komme seg opp på Toppen....
HELP

Skulker med god samvittighet :-)

 

Idag tar jeg totalt turfri!
Det eneste jeg skal gå idag, er fra bussen og bort på puben der jeg skal tilbringe noen timer med massevis av kjente og ukjente.
Jeg skal spise og drikke og skravle og le, og jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for at jeg hopper over turen min idag.

For nå ser jeg tydelige resultater etter at jeg begynte å bevege på meg, og jeg vet at det er viktig å kose seg også, så det jeg skeier ut idag kan jeg hente inn igjen på søndag.

Det er knappe 3 uker siden jeg hadde min første tur opp til Lyderhorn, en helvetes tung tur jeg angret på at jeg tok..
Men jeg har holdt ut, og mange av dere vet jo at jeg til og med er blitt glad i Toppen min...
Og på disse knappe 3 ukene har jeg forbedret tiden min med 14 minutter.
Ikke at tiden i seg selv er så viktig, men det er den jeg bruker som mål på om kondisen blir bedre etterhvert. Og JEG syns ihvertfall at 14 minutter forbedring er bra!

Så nå er jeg klar for helg, jeg har ryddet opp i litt "småsnusk" fra tidligere i uken, jeg er nesten kompis med kollegaen min igjen, og jeg har "kvinnet meg opp" og avlyst en date...

Jeg har tidligere skrevet noe om alt det utrolige man kan rekke å gjøre samtidig som man går på tur, jeg anbefaler IKKE å avlyse en date samtidig som man sliter seg opp på en eller annen topp.
For når du stønner og peser inn i telefonen fordi du er ute og går, samtidig som du prøver å være så mild og diplomatisk som mulig idet du takker nei, ja så er det lett for at det oppstår misforståelser hos den andre parten..... :-(
Så skal du avlyse noe? Sitt stille, vær kort og konkret.

Jeg kunne nok også kommet med en lang rekke fordeler og ulemper ved nett-dating her, det er forresten ikke så mange fordeler....
Men, nå er det helg, så det får bli en annen gang :-)

Kom deg ut!!

Her skal du få et grådig godt tips.
Hvis du er litt sur eller lei, eller irritert eller premenstruell...
Få på deg skoene og kom deg ut FØR du ekspoderer.
For jeg kan skrive under på at når du skjeller ut en kollega etter noter før kl 8 om morgenen blir arbeidsdagen jævlig lang når du er tvunget til å jobbe relativt tett med denne kollegaen fram til klokken 14 :-(
Egentlig burde alle ha rett på tid til tur midt i arbeidstiden. Ikke bare i de yrkene hvor det kreves fysisk styrke for å utføre jobben, men i alle yrker. Jeg er sikker på at det er lurt, både for egen og andres mentale helse.

På de fleste arbeidsplasser er det "helt greit" å gå ut og røyke. Og ingen stiller spørsmål hvis du bruker litt lang tid på do. Og er du nødt til å gå i banken, eller til tannlegen i arbeidstiden så er det "helt greit" også.
Så derfor mener jeg at alle dere som leser dette, enten dere er arbeidsledere, arbeidstakere, fagforeningskontakter e.l., sørg for at tid til tur midt i arbeidstiden blir "helt greit"!!

Jeg kom meg på toppen min idag også, min faste rute fra tankene i Skålevik.
Og siden jeg hadde litt sinne og irritasjon å ta ut var det nok greit å gå alene.
Det som er litt rart er at idag var det en bakke som var "borte". Turen starter med en litt seig, slitsom bakke, og jeg gikk der jeg alltid går, men idag merket jeg ikke den bakken....
Plutselig var jeg forbi det treet jeg pleier å støtte meg til mens jeg vurderer om jeg skal droppe hele turen.
Og da steg humøret litt :-)

Og sånn omtrent halvveis i løypen kjente jeg at jeg hadde lyst å løpe litt!
Det er ganske skremmende, for jeg er helt, helt sikker på at jeg ikke liker å løpe...
Så jeg tok meg sammen, fant rytmen i musikken, og gikk i mitt gode tempo.
Og på toppen......
Der ventet dette....

Her forsvinner både sinne og frustrasjon, her kommer bare gode følelser og ro.

Og når man har vært flink til å gå på tur, flink til å roe seg, flink til å tenke gjennom dagen, da kan man unne seg dette  :-)



Dagens topplåt: Livin` On the Edge

Lang, fin søndag

Idag var det duket for søndagstur med Venneklubben, og noen av oss valgte å starte i Stoltzen.
Vi skulle møtes i Fjellveien, og siden jeg var litt tidlig ute kunne jeg sitte der på en stein og nyte frokosten min mens jeg kikket på alt som passerte....
Her var det gamle damer med søndagshabitten på, noen lett stressede fedre med grinete unger på slep, og mannelegger!! Masse mannelegger! Faste, fine, fristende, delikate mannelegger. Jeg tror igrunn jeg kunne sittet hele dagen og bare kikket på de leggene....
Men, de leggene har vel ikke kommet av seg selv, de har sikkert vært mer enn en gang opp og ned Stoltzen, og det er grunn god nok til å slepe seg opp :-)
For det er et slit, rett og slett et lite helvete!
Men, nå du underveis ser dette

så får du litt ekstra energi :-)


Om dette er ment som oppmuntring eller nedpsyking er jeg litt usikker på.....

og dette burde stått mye, mye lenger nedi den forbanna steinrøysa


Trøsten med denne steinrøysa er at selv om den er tøff og bratt og lang, så er den unnagjort på under en halvtime, og så kan man sende avgårde skryte-sms :-)
kan nok gjøres bedre.......
Og det minner meg på at jeg har jo ikke fått noen "du-er-flink-sms" tilbake......???
Hvor travelt kan det være der ute, liksom??

Etter denne forbanna steinrøysa ble det laaaaang tur med kjekke venner fra Venneklubben, da gikk turen her: Stoltzen-Fløyen-Blåmanen-Rundemanen-Fløyen-Bergen sentrum
Og dette var kosetur som inneholdt mye latter og moro, softis, hot-dog, vaffel, mye vind, litt regn og mye opplevelser.
Og det er jo de gode opplevelsene som gjør at det er kjekt med tur :-)
15 stykker i en gjeng, DET er tur med høy sosial faktor.

Smarttelefon, my ass!! :-(

Tidligere i uken kom han seilende inn døren her...
Helt ripefri, ikke et fingermerke...
Bare blank, og fin, og min :-)

 

Jeg trengte virkelig en ny nå, den forrige var noe tyskerene glemte.... (eller la igjen med vilje....)
Den måtte lades et par ganger i døgnet, jeg kunne snakke i den men ikke høre noe av det som ble sagt til meg. Igrunn greit det også altså, jeg kunne snakke og snakke og snakke, og trengte overhodet ikke ta innover meg hva andre prøvde å si til meg... Men akk, så kjedelig å alltid bare snakke med seg selv....


Min nye Lumia kan mye, og noe av det viktigste akkurat nå er at han kan følge meg på turene mine  fra tankene i Skålevik. Hmmm...., når jeg ser resultatet nå, så ser jeg at jeg faktisk gikk raskere enn jeg trodde.... :-)
Og det er bra, jeg var ganske overbevist om at 20 marlboro og en flaske rødvin en fin fredagskveld hadde gjort noe med kondisen en lørdagsettermiddag.
Men nå ser jeg jo at jeg kan faktisk skulke en dag uten at det ødelegger så altfor mye :-)

Har jeg forresten nevnt at jeg har en venn som har fått i oppgave å skryte og oppmuntre meg uansett hvordan det går?
Jeg sender avgårde en sms med resultatet mitt hver gang jeg kommer på toppen, og så er hans oppgave å svare "Så flink du er".
Og jeg sendte selvfølgelig en sms idag også, med et kort referat fra gårsdagen/kvelden, og at jeg egentlig var litt misfornøyd, og så kom svaret "ja, da skjønner jeg at du sliter"....
Og det er jo overhodet ikke det han skal svare!!! Han skal jo skryte av meg uansett!!
Det ordnet seg fort da jeg minnet ham på hva som er hans oppgave i denne lille jakten på kondisen, han er grei sånn :-)

Men tilbake til min Lumia....
Han kan altså måle tidene mine....

Og så kan han spille musikk. Det ligger en morsom liten "knapp" på skjermen, som heter "Mix Radio", og så kan jeg velge "Bare god musikk". Og gudene vet hvordan den musikken har havnet innpå telefonen, og hvem som har bestemt at det er god musikk. Jeg er villig til å ta en diskusjon med vedkommende om akkurat det.

Min Lumia tar meg på Facebook raskere enn jeg rekker tenke det, og det er jo greit når jeg føler for å oppdatere meg på hva vennene mine gjør akkurat nå.

Og så lar han meg stort sett sende sms..
Det er bare det at noen ganger havner de sms`ene i folks FB-innboks, noen ganger blir de rene sms`er, og noen ganger spretter hele samtalen over på Imessage....
Ikke særlig smart, synes nå jeg da....

Men en ting vil ikke Lumia la meg få  lov til, og det er å ringe vennene mine.
Det er jo ikke spesielt vanskelig å skjønne hvor man skal trykke for å ringe, telefonrøret er ganske tydelig.

 

Men når jeg kommer et skritt videre kan jeg velge å bruke loggen, altså ringe tilbake til de som nett har ringt meg. Jeg kan velge numerisk tastatur, men hvem f... kan telefonnumre for tiden?? Og så kan jeg velge den der "kontakter-knappen", og da havner jeg på Facebook!!??

Jeg konkluderer med at Lumia er pen å se på, god å ta på, kjekk som turfølge...
Men smart??
My ass!!

Dagens topplåt:
Single Ladies

Fjolls til fjells

Jeg blir utrolig glad når det tikker inn en sms med spørsmål om det er mulig å få være med på tur :-)
Jeg liker å gå alene også, da kan tankene svirre og ideene strømme, men selskap er absolutt kjekt.
Og når jeg hører at det er bildene mine og opplevelsene mine som lokker, ja da blir jeg litt ekstra glad.

Så idag var vi to på tur, men det ble liksom ikke den morsomme turen jeg hadde sett for meg...
Jeg skulle være en slags sjelesørger, og det begynner jeg jo etterhvert å bli jævlig god til!!
Passe på at alle andre har det bra og trives, det er liksom mitt lodd i livet..

Men vi gikk fra tankene i Skålevik, og snakket og snakket og snakket...
Og mens turpartner fikk tømt seg, gikk jeg og tenkte på at jeg er jammen i bedre form, jeg kan både gå og snakke samtidig :-)

Og vi nådde toppen idag også, og jeg smuglet musikken inn i øret for å få dagens topplåt:
Addicted
Det er jo som tidligere nevnt ufint å ha musikk i øret når man har turselskap.

Å legge seg ned på toppen der, og bare stirre ut i ingenting, det er ganske fredfullt.

 

Men midt i denne stillheten høres plutselig to forferdelige stemmer... To damer, mye eldre enn meg, på vei opp over kanten. Og så bryter det ut, med en skingrende, orgasmisk stemme: " Å GU` KOR HERRRRLIG!!!" Og det kom ikke bare en gang.... Maken til støy!! Jeg er ganske sikker på at stemmen hennes hadde dB på laaaangt over det som er tillatt. Og samtidig tenkte jeg at "hvis dette er det herligste du har opplevd i livet, er det nesten litt synd på deg"

Vi gikk, vi ville ha fred og ro og trim.

På vei ned igjen skjedde det et eller annet med stien, og vi havnet her

 

 

Og det er jo helt feil vei!!
Heldigvis har jeg på en tidligere tur øvd på akkurat dette med å miste stien, utrolig hva man kan bruke disse turene til :-)

 

 

Tidvis litt vått på veien

Da er det bare å sprette litt fra stein til stein, det er helt sikkert her man legger grunnlaget for sprettrumpe også ;-)

 

 

Bratt, glatt og vått :-(

Like viktig som å jakte kondis, er det å ha det sosialt og gøy når man går på tur.

 

Og idag ble det en sånn tur, med en gruppe grådig kjekke venner fra VKB.
Turen ble bestemt og planlagt i forrige uke, mens solen skinte og halvliterene skummet på Zachen
Men så er det jo sånn da, at har man invitert til tur så er det ikke bare, bare å avlyse, og her vest er ikke været noen unnskyldning for ikke å gå på tur.

Så vi la i vei, 6 stykker med pågangsmot og turlyst, og det var faktisk grådig kjekt å gå en laaang stund.
Ruten idag var Solheimslien - Løvstakken - Solheimslien

Og på det første stykket av turen skinte solen, sånn at vi måtte kaste både regntøy og trøyer :-)

 

Når du går på tur kan du i grunn ta med deg hvem som helst, let litt i venneflokken, blandt kollegaene eller naboene. Det finnes alltid noen som kan være med. Et lite tips, for å få deg til å føle at du er sprekere enn du er; ta med deg en som er i enda dårligere form enn deg selv. Da må du stoppe og vente opptil flere ganger på den du går med, og svetten renner ikke engang! Litt dårlig gjort mot turfølget, men veldig godt for selvsikkerheten ;-)

 

 

 

Et eller annet sted på vei mot toppen her mistet vi veien, enda vi hadde med flere som liksom skulle være godt kjent og hadde gått her maaaaange ganger......??
Jaja, det var jo sol og sosialt, og det var det sosiale som var fokuset idag, så vi tok det ikke så tungt. Vi kunne se mastene og varden vi skulle opp til, og fant etter litt retur den rette stien.


Og da var det slutt på solen.
Fra det ene sekundet til det andre ble det både grått og vått, veldig vått.

 

 

Men ingen sure miner, det var ihvertfall ikke kaldt.

Søkkvåte, -av regn, ikke svette- nådde vi masten og varden, og vi fikk ihvertfall skrevet i boken.
Det er veldig, veldig viktig å skrive i bøkene som ligger på disse vardene. Og så er det veldig, veldig viktig å huske hvor mange ganger du har vært der oppe tidligere sånn at det ikke går surr i regnskapet. For jeg antar det føres et regnskap på dette. Vi som gikk idag gjorde bokføringen ganske enkel, det ble et 1-tall på oss alle sammen, og det er jo enkelt å regne med. Vi så i boken at en mann hadde vært der 192 ganger i år, og det må jo sies å være bra siden vi idag er på dag 211 i år.... Men hvorfor skal man huske på sånt?? Er det viktig??

 

 

 

 

Målet med turen idag var som sagt å ha det sosialt og gøy, i tillegg hadde vi gledet oss til å skue utover byen.  Et Bergen badet i sol er visst noe av det fineste man kan se. Jeg er ganske sikker på at det er en eller flere bergensere som har fortalt meg dette, jeg kan komme på en god del andre ting jeg heller hviler øyet på enn Bergen badet i sol....

Men jeg er jo enig i at når reklamen lover oss dette......

 

 

 

 

 

så blir det litt nedtur å se dette......

 

 

 

Det sier seg selv at det ble et kort opphold på Løvstakken, her var jo ikke en drit å se på.

Veien ned igjen var både bratt, glatt og våt, det er den venstre hoften min et synlig bevis på her den lyser med sine gule og blå flekker....

Den skal få hvile resten av dagen, sjokoladen er på plass, og i morgen bærer det opp på Toppen min igjen.

Og da blir det ingen rusletur!

 



 





er visst ikke så god til å synge..... :-(

Ny dag, ny tur, i strålende solskinn :-)
Ihvertfall på veien opp!

Jeg valgte løypen fra tankene i Skålevik, det har blitt favoritten. Og hvis jeg legger godviljen til, så var det litt lettere å gå idag. Men jeg har visst en tendens til å gå altfor hardt ut fra start, og så blir det bråstopp etter bare noen hundre meter  :-(
Får jobbe litt med det.
Jeg tenker også at jeg må skaffe meg en sånn fancy pulsmåler, den vil jo vise meg om kondisen bedrer seg. Jeg er ganske sikker på at jeg har puls på grensen til hjerteinfarkt flere ganger iløpet av turen.
Men, jeg går ihvertfall :-)

Og med musikk på øret trasket jeg i vei, idag hadde jeg plukket fram en gammel mp3 jeg ikke husket at jeg hadde, musikken var jo også spennende.
Så der går jeg altså, i min egen lille verden....
Og synger i vei...
Problemet med å gå med musikk på øret er jo at en ikke hører seg selv så godt, og det blir underholdning for de andre turgåerne...
Jeg registrerte jo at flere kikket på meg, men jeg trodde kanskje de bare var høflige og hadde lyst på en prat eller noe sånt. Og hvem orker vel å prate på veien opp der til toppen min??
Etter en stund forsto jeg at jeg hadde underholdt for full hals, en slags "Torill performing Janis Joplin" Son of a Preacher Man 

Jaja, så fikk de litt underholdning da, kjekt hvis jeg kunne glede noen.

Nå tok jeg vekk den ene øreproppen på min videre ferd, sikkert greit for både meg og de andre.
Og da registrerte jeg at når man er på tur, da skal man hilse.
Man hilser til høyre og venstre som om det er det naturligste i verden.
Prøv det på Torgalmenningen!!
Eller på bussholdeplassen en tidlig morgen!!
Jeg er sikker på at folk ville skygget banen kjapt, og tenkt at du er gal, eller farlig, eller ruset.

Hva er det der hilsegreiene egentlig?
Hvorfor skal vi hilse når vi er på tur, men ikke i det travle hverdagslivet?

Sånn er det forresten med motorsyklister også. Med en gang de er på landeveien med en kubikk eller flere mellom beina, så skal det hilses.. Det spiller ingen rolle hvor i verden du er, eller hvem du hilser på, bare du hilser. Et litt sånn non-chalant løft med venstrehånden, bare lenge nok til du ser at den du møter gjør det samme.
Og bussjåfører, de hilser jo på kollegaene sine opptil flere ganger om dagen! Hvorfor det??
Hadde de konsentrert seg om å holde hendene på rattet og øynene på veien, så hadde de kanskje klart å holde ruten også!

Nei, nå sporer det visst helt av her, jeg skulle jo bare si at jeg har vært på toppen min idag også, og at jeg igrunn har hatt en fin dag :-)

 

Dagens låt, på toppen
I`m so Excited

 

Jeg blir utrolig sulten av å gå på tur, det er vel gjerne her det der med forbrenning og bygging kommer inn......
Ihvertfall kunne jeg kose meg da jeg kom hjem :-)

 

 

Og nå er det sofa, fleece, vin og sjokolade, med god samvittighet!!
Det minner meg litt på at jeg ble fortalt igår at jeg har for lite sex siden jeg er så glad i sjokolade......
Nei, det får bli en annen gang   ;-)



Viktig å huske på før turen

Før du legger ut på tur er det viktig å huske på hva du kan komme til å trenge på turen, de viktigste er nok:

Tørre sko, gjerne soltørket  :-)

Leppestift og musikk
Musikken kan droppes dersom du har selskap på turen, det vil gjerne oppfattes litt ufint om man rocker seg oppover steinrøysa uten å høre et eneste ord av det turpartneren sier.....
Men leppestiften kan ikke droppes!!
Du vet aldri når tid du får behov for leppestift.
Jeg anbefaler en litt feit en, en som ikke blir borte etter de første åndenødene.......

 

 

 

Vann

Her var det et eller annet med væske inn og ut, og forbrenning og feilforbrenning og noe sånt....

Jeg må innrømme at jeg ikke fulgte så godt med i denne timen  :-(
Men, flasken er pakket, og det gjør at sjekklisten er komplett så da er jeg klar for en tur  :-)



 

Søndag.....

og idag var det grådig tungt å komme seg på tur.
Det kan selvfølgelig ha en sammenheng med at kvelden i går var grådig kjekk, øl og vin i sommersol med venner og kjente føltes veldig riktig.
Og så ble det noe dansing, så fysisk aktivitet ble det jo også.

Men altså, idag.....
Det tok sikkert 6 timer fra jeg bestemte meg for å gå på tur til jeg faktisk kom meg ut døren...
Og da var også regnet og tåken kommet.
Jeg var bestemt på en liten tur opp på toppen min, men når det ser ut som dette er det lite fristende å gå der....




Kjempedumt!!
Idag hadde jeg trengt en god tur i marken der.....
For å sortere tanker, tømme hodet......
Men tåken ville det ikke sånn.
Og i etterkant av turen (for det ble tur skjønner du) har jeg fått beskjed om å være forsiktig, ikke ta sjanser, ikke gå på toppen i regn og tåke, ta vare på meg selv.
Og det er utrolig godt å høre og vite at noen bryr seg om en ;-)

Men, det ble altså tur, her:
Når det regner.....
Musikk på øret, klær for anledningen, og pågangsmot. Heldigvis var det godt og varmt ute, for da jeg kom jeg var jeg så våt fra topp til tå at jeg måtte kle av meg ute.
Turstiene så sånn ut:

 

 

 

Dagens låt, som idag ikke markerte ankomsten på toppen men ankomsten hjemme:
Wonderful

Siden jeg allerede er igang med mitt nye og bedre liv må jeg jo hive innpå resultatene også....

Min tredje tur fra tankene i Skålevik
På de to første turene brukte jeg h.h.v. 50 og 52 minutter, og pusten og pulsen fikk kjørt seg skikkelig..

 

 

 

 

Den første turen fra Kjøkkelvik skole

Dette var en morsom tur :-)
Mye klatring i sommervarmen, bratt og ekkelt et par steder, men når det første som møter meg på toppen er en rålekker, halvnaken mannekropp glemmes både pust og puls og slit  :-)
Jeg tror det var på denne turen jeg skjønte at jeg nesten er litt forelsket.
På denne turen kjente jeg på følelsen av at det faktisk er utrolig godt å komme opp på toppen her, og jeg bestemte meg for at dette skal være "min" topp.
Men jeg deler gjerne dersom du vil være med  ;-)

 

 

Fra tankene i Skålevik

Dette er nok den turen jeg kommer til å gå flest ganger, både fordi det er en fin tur og fordi den gir meg noe å sammenligne med.
Idag hadde jeg kun musikken til selskap, et godt hjelpemiddel for å få litt tempo og rytme på kroppen.
Dagens låt, dvs den jeg hadde på øret akkurat idet jeg nådde toppen:

It`s MY Life



Jepp, plutselig bestemte jeg meg for at jeg skal dele litt av meg og mitt med dere :-)

Og hvorfor skal jeg det...?

Jeg er jo egentlig et helt vanlig menneske med et helt vanlig liv.
Noen ganger er jeg kjedelig og noen ganger er jeg morsom.
Jeg kan være sur og sint og tverr, men jeg er stort sett blid og fornøyd og ganske grei å ha med å gjøre.
Jeg er mor, husmor og hjemmekokk, jeg vasker og skrubber og skurer og rydder, stort sett er det Robin jeg rydder etter..

Men når Robin ikke støyer og roter er han en grådig grei gutt :-)

Han har sine meninger om det meste, og syns dette med blogging er toskeskap....
Og det er greit.
Han, og dere, kan få mene akkurat det dere vil.











Jeg tenker å bruke denne bloggen som motivasjon, inspirasjon, dokumentasjon og informasjon, så kan dere som vil heie på meg og oppmuntre meg når nedturene kommer få lov til det, dere som vil bli med meg på tur kan få lov til det, og dere som syns dette er bare tull og tøys og toskeskap kan få "klappe godt igjen" og gå videre til en annen side...

Jeg er som sagt/skrevet et helt vanlig menneske som plutselig har skjønt at dersom kroppen ikke skal forfalle er det nødvendig med noen grep.
Og jeg velger å begynne å gå på tur.

Jeg er ikke overvektig, så jeg gjør ikke dette for å slanke meg.
Men jeg er i dårlig form, pusten er tung og pulsen høy og det er det kun jeg som kan gjøre noe med.
Om sprettrumpe skulle komme som et resultat av dette, så gjør jo ikke det noe ;-)

Jeg har vært gjennom en sjekkliste, den ser omtrent sånn ut:

* kjøpe gode sko                                JA
* kjøpe vann- og vin(d)tette klær       JA
* fylle telefonen med musikk             JA
* endre kostholdet                              TJA......
* slutte å røyke                                   NJA.......  TJA......
* kutte ut vin og sjokolade                 NEI

Jeg har lastet ned en sånn supergenial app som skal fortelle meg om forbedringer på turene mine, faren er at den også vil fortelle meg om jeg gjør det dårligere enn sist....
Den forteller meg om distansen og tiden jeg bruker.
Den forteller meg også hvor mange kalorier jeg har brukt, og det syns jeg er utrolig godt gjort når jeg tenker på at jeg aldri har fortalt den app`en verken hvor høy jeg er eller hvor mye jeg veier...

Men, men, det er ikke kaloriene som er viktig, det er tiden og pulsen og pusten og opplevelsene  :-)

Tirsdag 23.juli, og klart for ny tur...

Egentlig skulle dette være debutturen min opp til Lyderhorn, jeg hadde invitert til tur gjennom en FB-gruppe jeg er med i og 2 andre hadde meldt at de ville være med :-)
Idag visste jeg jo hvor hard og jævlig turen var, så jeg hadde mest lyst til å droppe hele turen..
Men, har man lovet, så har man lovet :-)

Samme ruten som i går.....
Omtrent samme tiden....
En kjempekoselig tur.....

Mitt første møte med Lyderhorn

Mitt første møte med Lyderhorn

 

Det begynte med en vennetur over Vidden, en tur jeg er glad jeg tok men som jeg ikke skal gå igjen på en stund.......  (tror jeg)
Eller forresten, det begynte egentlig med en selverkjennelse en dag for et års tid siden, da alt var et slit, kroppen este ut og kondisen var på minus.
Det var da jeg skjønte at jeg er nødt til å bevege på meg hvis jeg skal klare å henge med i livet.
Jeg begynte å gå med Tjukkasgjengen på Sotra, bare korte, enkle turer på flatmark, men jeg gikk ihvertfall på tur.

Vi ble en liten gjeng på 3 som stadig gikk sammen, og etterhvert utvidet vi turene til både skog og mark og fjelltopper.
Favoritturen var lenge Kolltveitmarken, et nydelig sted med fred og ro, balsam for sjelen.






Men tilbake til Viddeturen og Lyderhorn...
Etter Viddeturen var det mye støle muskler både her og der, og jeg skjønte at det eneste som kunne hjelpe var å ta på skoene og komme seg ut.
Siden jeg bor her jeg bor, falt valget på Lyderhorn.

Lyderhorn (396 moh.) er et av de syv fjell rundt Bergen. Det ligger ved Liavatnet ca. 5 km nordvest for sentrum og er godt synlig fra skipsleden både nordover og sydover, og har vært et kjent seilingsmerke. Gammelnorsk form av navnet var Logðarhorn / Lofðarhorn / Lœfðarhorn.
Lyderhorn skal etter folketroen ha vært samlingsplass for hekser på Valborgsnatten, Sankthansnatten og i julehelgen.

Turen opp var, for å si det rett ut, bare jævlig!
Det var varmt, jeg var sliten og støl, jeg visste ikke hvor jeg skulle......
Og jeg ville snu flere ganger.

Men så er jeg jo sta også da, hvis jeg har bestemt meg for noe så skal det gjennomføres...
Så jeg slet meg opp, på en tid mange andre sikkert vil himle med øynene over....
Men dem om det :-)

Midt oppi løypen der ringte telefonen (det er alltid lurt å ha telefon med på tur), og etter en laaaang pust på toppen, og en fornøyd tanke eller to om egeninnsatsen fikk jeg selskap.
Og plutselig ble det kjekt å gå igjen.
Ikke kjeftet han for at jeg var treig og svett og klønete, og ikke himlet han med øynene over at jeg hadde brukt så lang tid.
Det kom heller noen oppmuntrende ord om at jeg hadde vært flink, og det er rart det der med ros og oppmuntring, det gjør noe med en  :-)